Elin Graah ved Universitetet i Oslo
I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på et lederutviklingsprogram for førstegangsledere i staten. Lederutviklingsprogrammet retter seg mot de som går fra å være saksbehandler og/eller fagperson til å bli leder. Med denne undersøkelsen har jeg derfor ønsket å få svar på hva det er nye ledere strever med i denne overgangen fra en posisjon til en annen, og dette kan sies å være oppgavens hovedspørsmål.
Datamaterialet jeg benytter meg av for å belyse dette er egne observasjoner fra de tre samlingene som lederutviklingsprogrammet utgjør, dybdeintervjuer med arrangører og tidligere deltakere av programmet, samt skriftlig materiale. I drøftingen av hvordan man kan forstå denne overgangen og de utfordringene arrangører og informanter forteller om i intervjuene, har jeg valgt å gjøre bruk av Mertons begreper om posisjon, rolle og rollesett, og sosiologisk ambivalens eller krysspress. I tillegg til disse viser jeg også til Haaland og Dales begrep om identitetskifte. Slik jeg ser det skyldes en stor del av de utfordringene de nye lederne strever med forventninger både knyttet til posisjonen de forlater og den nye de beveger seg inn i. Noe av dette er strukturelt betinget, altså uttrykk for krysspress, men jeg argumenterer også for at det skyldes en pågående sosialiseringsprosess hvor de nye lederne for en stund befinner seg i en gråsone mellom 1) kollega og leder, og 2) fagperson og leder.
Felles for samtlige av mine informanter er at de forteller at de opplevde arbeidet med den vanskelige samtalen som den aktiviteten som de lærte mest av og som de likte aller best. Fremhevingen av denne aktiviteten mener jeg kan ha sammenheng med at det er det å ha personalansvar som de aller fleste deltakerne forteller var noe av det tøffeste med å bli leder.
