På denne måten utgjør førstegangsledelse den prosess der organisasjoner bygger opp den pool av ledere som man over tid vil ha til rådighet for sitt ledelsesapparat – både innenfor eksisterende stillinger, og som kandidater til høyere stillinger.
Læring for førstegangsledere blir derfor et spørsmål om den grunnleggende utvikling av all ledelse i organisasjonen, også for dens framtidige ledelseskapasitet.
Den danner også grunnlaget for den ledelseskultur og praksis som organisasjonen ønsker skal råde i det organisatoriske ledelseslandskapet.
Dette er altså et spørsmål av strategisk karakter. For oss blir derfor prosessene omkring førstegangsledelse startpunktet for all leder- og ledelsesutvikling – en prosess som starter lang tid forut for førstegangslederens første dag i sin nye stilling. Lederutviklingen starter ved de rekrutteringsprosesser der førstegangsledere rekrutteres.
Undersøkelser viser at førstegangsledelse ikke er et tema i arbeidslivet, og at det nesten ikke finnes tiltak eller systemer rettet mot deres læring og utvikling – og tilsvarende har man forskningsmessig måttet vente til 2005 før den første bok om førstegangsledelse kom på norsk.
I stedet fokuserer lederutviklingsbransjen på de allerede etablerte ledere og skal reparere og/eller dyktiggjøre dem innenfor sine roller.
Det er uvisst hvor stor del av dette markedet som er knyttet til unnlatelsessynder i den første rolleovergangen. De data som fremkommer i Stiftelsen Administrativt Forskningsfond ved Norges Handelshøyskoles (AFF) lederundersøkelser, der X av lederne føler behov for styrket kompetanse innenfor basale ledelsesdisipliner som konflikthåndtering, endringsledelse, delegasjon og hvordan egen væremåte virker på andre, tyder imidlertid på at førstegangsledelse burde vies betydelig mye mer oppmerksomhet, både forskningsmessig, organisatorisk og ikke minst rent praktisk».
Rett etter vi gav ut boken «På randen av ledelse. En veiviser i førstegangsledelse» i 2005, hadde jeg og Frode Hübertz Haaland en artikkel i Magma i 2005, som oppsummerte denne utfordringen
I dag kan vi spørre oss: Har det blitt «bedre» for førstegangslederne etter dette? Svaret er et KLOKKEKLART nei. Ikke minst bekreftes dette gjennom en rekke Master- og Bachelor-oppgaver, som viser at førstegangsledere fortsatt kastes ut på dypt vann – uten svømmeopplæring.