Av Fiona Skjennem ved Høgskolen i Østfold
Å være førstegangsleder er en potent læringssituasjon som kan avleses i lederens læringshistorier i et livsløpsperspektiv (Haaland & Dale 2005). Lederskifter blir så potent, fordi man forventer å yte tilfredsstillende mer eller mindre fra dag en. Lederskifte preges av at man trer inn i en situasjon der man som regel vil være i behov av opplæring i nødvendig organisasjonskunnskap og – kjennskap. Funnene viser at internt rekrutterte førstegangsledere i SØ i stor grad blir konstituert inn i lederroller fra en stedfortrederrolle i enheten.
Videre viser funn at stedfortredere i liten grad er forberedt på oppgaver og ansvarsområder som møter dem når de tre inn i lederrollen. Med et stort antall konstituerte ledere til enhver tid, utgjør overnevnte en organisatorisk trussel for SØ ved at det fort kan oppstå et beslutningsvakuum på seksjonsledernivå. Jeg vil se det som hensiktsmessig at stedfortredere mottar opplæring om organisasjonenes formelle struktur, administrative rutiner og innføring i styringsverktøy. Deretter anser jeg det som nødvendig at når stedfortredere tar del i ”hverdagsoppgaver” knyttet til for eksempel innleie av personell og turnusplanlegging, så foregår dette under veiledning og tilbakemeldinger fra nærmeste leder.
