Men før det kan besvares. Hva er egentlig arbeidsrett? En forståelse av hvordan ulike problemstillinger skal løses blir mye bedre om du har en forståelse av hva arbeidsretten er.
Arbeidsretten har sitt utgangspunkt i avtaleretten. Det er en person (som vi kaller arbeidstaker/ansatt) som bytter sin arbeidsinnsats mot lønn hos en annen person/selskap (som vi kaller arbeidsgiver). Det er fundamentet og grunnlaget for det vi gjerne kaller arbeidsforholdet, altså en avtale mellom to parter.
Det er arbeidsgiverens ønske om og behov for arbeidskraft som danner grunnlaget for arbeidsforholdet. I dette ligger også det vi kaller arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiveren bestemmer om det skal inngås et arbeidsforhold, og har siden stor grad av styring med hva og hvordan arbeid skal utføres. Til sist kan også arbeidsgiver bestemme om et arbeidsforhold skal avsluttes.
Historisk har det utviklet seg et regelverk med krav til og begrensninger i arbeidsgivers opptreden, adgang til å styre arbeidstakere og til å avslutte et arbeidsforhold. Særlig har dette hatt sin utvikling parallelt med industriutvikling i verden. Det er også store forskjeller på vernet arbeidstakere har i ulike deler av verden. I Norge har vi en omfattende regulering som ivaretar og sikrer arbeidstakere. Norske arbeidstakere har i dag et sterkt vern.
Arbeidsmiljøloven og øvrig regulering på arbeidsrettsfeltet er i stor grad verneregler, som er ment å ivareta og sikre et sett av minimumsrettigheter for arbeidstakeren i et arbeidsforhold. I tillegg til arbeidsmiljøloven og den øvrige reguleringen er arbeidsforholdet ofte underlagt kollektive avtaler med særlige krav. Internasjonale konvensjoner og internasjonal regulering kan også påvirke norske arbeidsforhold.
Det oppstilles både formelle krav til arbeidsgivers opptreden på ulike tidspunkt i et arbeidsforhold og materielle regler som begrenser arbeidsgivers frihet og styringsrett.
Vernereglene påvirker alt fra før arbeidsforholdet oppstår gjennom krav til tilsettingsprosessen. Det er også krav ved tilblivelsen av arbeidsforholdet. Gjennom lovregulering og etter sedvane er det også en rekke krav til behandling av arbeidstakere underveis i arbeidsforholdet og krav til arbeidsmiljøet mv.
Til sist er det både formelle og materielle krav til arbeidsgiver om arbeidsforholdet skal bringes til opphør.
Det benyttes mange ulike skillelinjer innenfor arbeidsretten. Et vanlig skille går mellom individuell arbeidsrett og kollektiv arbeidsrett.
Det første er forholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiveren. Dette er bestemmende for de to partenes rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. Disse reglene gjelder både i privat og offentlig sektor.
Den kollektive arbeidsretten knytter seg til avtaler inngått mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Partene er da disse organisasjonene. Kollektive avtaler gir også enkeltarbeidstakere rettigheter i det individuelle forholdet. De kollektive avtalene regulerer en rekke formelle krav til prosesser hvor organisasjonene skal involveres, samt til håndtering av f.eks. forhold som streik mv. Det er også egne tvisteløsningsorganer for tvister som oppstår i kollektive forhold.
De mest sentrale lovene innenfor arbeidsretten er, arbeidsmiljøloven for alle ansatte i privat sektor. Denne gjelder også for ansatte i kommuner. Der vil i tillegg forvaltningslovens regler komme til anvendelse. For ansatte i statlig sektor er det statsansatteloven som er den sentrale loven.
I tillegg til dette er det lover som regulerer arbeidsforholdet if f.eks. ferieloven. Hvis ansatte blir sykmeldte eller permittert er også f.eks. folketrygdloven og permitteringslønnsloven viktig.
Hva må du som har personalansvar vite?
Kort og punktvis vil du som arbeidsgiver måtte forholde deg til det arbeidsrettslige krav i alle situasjoner nedenfor.
Før ansettelse:
- Begrensninger i hvilke opplysninger arbeidsgiver kan be om eller innhente.
- Begrensninger i hva det er lov å spørre mulige arbeidstakere om i intervjuer.
- Forbud mot diskriminering i ansettelsesprosesser.
Ved ansettelse:
- Kravet til en skriftlig arbeidsavtale.
- Det er krav til minimumsopplysninger i arbeidsavtalen, blant annet om arbeidstid, lønn, arbeidssted, ferie mv.
- Hvis det er midlertidig tilsetning, må det opplyses om grunnlaget for og antatt varighet.
Underveis i arbeidsforholdet:
- Kravene til arbeidsmiljøet. Både arbeidsmiljøloven og andre lover, samt kollektive avtaler og internasjonal regulering stiller krav til arbeidsmiljøet og særskilte forhold som kan oppstå eller oppstår i et arbeidsforhold.
- Adgang til å gjøre endringer i arbeidsforholdet – styringsretten.
- Krav om verneombud mv.?
- Rutiner for behandling av varsling.
- Tilretteleggingsplikt for ansatte.
- Krav til oppfølging av sykmeldte.
- Krav på permisjon.
- Krav på ferie.
- Forbud mot diskriminering.
- Rett til å organisere seg og kreve forhandling om tariffavtaler.
- Krav på særlige arbeidstidsordninger.
- Hjemmekontor eller utstasjonering av ansatte.
- Det kan være særlige krav i tariffavtaler virksomheten er tilsluttet.
Ved opphør av arbeidsforholdet:
- Krav til prosessen frem til og eventuell gjennomføring av en oppsigelse.
- Særlig vern for sykmeldte mv.
- Oppsigelse grunnet oppnådd pensjonsalder.
- Oppsigelser grunnet arbeidstakers forhold.
- Oppsigelse grunnet virksomhetens forhold.
- Avskjed av ansatte.
- Suspensjon av ansatte.
- Retten til å stå i stilling etter mottatt oppsigelse.
- Retten til å prøve oppsigelse/avskjed for domstolene.
Etter arbeidsforholdets opphør:
- Krav på utbetaling av lønn og opptjente feriepenger.
- Krav på attest.
Denne opplistingen er ikke uttømmende, men viser hvordan du som arbeidsgiver (for første gang) må forholde deg til krav i større og mindre grad både før, underveis og etter at et arbeidsforhold opphører.
Vi vil i artikkelserier fremover gå gjennom disse ulike situasjonene slik at du som førstegangsleder og arbeidsgiverrepresentant skal kunne opptre korrekt og ivareta de krav som gjelder.
