En mentor spiller en avgjørende rolle som «stillasbygger» i den krevende overgangen fra fagekspert til leder, spesielt i den fasen hvor man skal lære å gi slipp på operative oppgaver.
Av Sven Øvergaard og Lenny
Siden mange nye ledere føler seg ensomme og usikre, fungerer mentoren som en fortrolig samtalepartner som kan hjelpe lederen med å navigere i de usynlige prosessene knyttet til organisasjons- og ledelseskultur.
Her er de viktigste måtene en mentor kan hjelpe med å gi slipp på fagrollen:
1. Identifisering av blinde flekker og «speiling»
Som ny leder er det umulig å se sin egen transformasjon utenfra. En mentor fungerer som et «speil» som kan utfordre lederens blinde flekker og korrigere adferd som fortsatt er forankret i fagrollen. Gjennom refleksjon hjelper mentoren lederen med å forstå hvorfor det er emosjonell motstand mot å gi slipp på faget.
2. Normalisering av «amatørfølelsen»
Overgangen fra å være en «stjerne» i faget til å bli en nybegynner som leder kan utløse dyp usikkerhet og stress. Mentoren gir lederen et trygt rom – utenfor eget team – hvor det er lov å innrømme at man føler seg som en amatør. Dette bidrar til å bygge et «emosjonelt skjold», slik at lederen kan skille mellom seg selv som person og rollen som leder, noe som gjør det lettere å tåle ubehaget ved å ikke lenger være den flinkeste faglige.
3. Praktisk redesign av lederjobben
En mentor kan hjelpe lederen med konkrete grep for å flytte fokus fra «å gjøre» til «å få gjort»:
- Observasjon fremfor utførelse: Mentoren kan bistå med å lage planer der lederen bevisst setter av tid til å observere og gi tilbakemeldinger i stedet for å løse oppgavene selv.
- Støtte i delegering: Mentoren kan være en sparringspartner når lederen skal identifisere hvilke fagoppgaver som må delegeres for å gi plass til utøvelse av lederskap.
- Coaching-teknikker: Mentoren kan trene lederen i å stille spørsmål fremfor å gi svar (være coach fremfor super-ekspert), slik at medarbeiderne selv lærer å løse problemene.
4. Forebygging av tilbakefall (fagsmokken)
Når lederrollen blir stressende, er det naturlig å søke trøst i det man mestrer best – fagrollen (ofte kalt å gripe etter «fagsmokken»). Mentoren hjelper lederen med å stå støtt i det «liminale rommet» (ingenmannsland) og forhindrer at man saboterer sin egen utvikling ved å flykte tilbake til de vante fagoppgavene.
5. Utvikling av lederidentitet
Mentoren bidrar til at lederen finner sin egen «lederstemme» snarere enn å bare kopiere andre. Gjennom jevnlige refleksjonsmøter støtter mentoren lederen i å integrere rollens krav med egne verdier, inntil ledelse blir en naturlig del av hvem man er, og ikke bare noe man gjør.
