Mangelen på en tydelig lederidentitet er en av de mest kritiske kildene til negativt stress for nye ledere, og konsekvensene beskrives i kildene som både dype og omfattende. Dette skyldes i stor grad at overgangen til ledelse ikke bare er et rolleskifte, men et fundamentalt identitetsskifte der man må gå fra å være en spesialisert utfører til å bli en generalist som oppnår resultater gjennom andre.
Av Sven Øvergaard og Lenny
Her er de viktigste måtene manglende identitet påvirker stressnivået på:
1. Fra mestring til usikkerhet
Som fagperson var man ofte avdelingens «stjerne» med høy grad av mestringsfølelse. Når man trer inn i lederrollen uten en ferdig utviklet identitet, går man fra en trygg posisjon til en situasjon preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Kildene definerer stress som ubalansen mellom krav og responskapasitet; når den nye lederen føler at de ikke mestrer de nye kravene, utløser dette kraftige stressreaksjoner og i noen tilfeller dyp angst.
2. Identitetskonflikt og «fagsmokken»
En leder som ikke har landet i sin nye identitet, vil ofte oppleve en indre konflikt. Under press er det naturlig å søke tilbake til det man mestrer – fagrollen – som en form for mental trøst, ofte omtalt som å gripe etter «fagsmokken». Dette fører til at lederen havner i en «lederspagat» hvor de prøver å være både fagperson og leder samtidig. Resultatet er en enorm arbeidsbelastning, følelsen av å være fraværende begge steder, og et konstant stress over å ikke strekke til.
3. Manglende skille mellom person og rolle
Uten en integrert lederidentitet har man ikke utviklet det kildene kaller et «emosjonelt skjold». Dette betyr at lederen ikke klarer å skille mellom seg selv som privatperson og rollen som leder. Konsekvensene er:
- Personlig sårbarhet: Kritikk mot profesjonelle beslutninger eller motstand fra teamet oppleves som personlige angrep.
- Vennefellen: Frykten for å bli upopulær eller miste tilhørigheten til den gamle «kameratgjengen» skaper et emosjonelt krysspress som er svært belastende.
4. Ensomhet og isolasjon
Identitetsskiftet innebærer et rollebrudd med kollegiet. Man er ikke lenger «en av gjengen», men står på utsiden og ser inn. Denne overgangen til en «isolert utpost» oppleves av mange som svært smertefull og ensom. Mangelen på støtte fra organisasjonen i denne fasen forsterker følelsen av å stå alene med et vidtfavnende ansvar, noe som er en betydelig stressfaktor.
5. Alvorlighetsgraden av stresset
Som avslutning vil jeg understreke alvoret ved å påpeke at stresset knyttet til en ny lederrolle kan sammenlignes med traumatiske livshendelser som skilsmisse eller dødsfall i nær familie. Uten en bevisst prosess for å bygge identitet og finne balanse, er risikoen for utbrenthet og utmattelse svært reell.
Oppsummert fungerer en tydelig lederidentitet som en form for «stressvaksine». Jo raskere en leder klarer å integrere rollen i sin personlighet og utvikle et indre kompass, desto bedre vil de håndtere krysspresset og de emosjonelle utfordringene som følger med lederskapet.
