Psykologen Gordon Allport – sønn av en kvakksalver – var den første som gjorde begrepet personlighetstrekk kjent (i 1921, sammen med sin eldre bror Floyd). I en verdensberømt fagbok, «Personality» fra 1937, den første av sitt slag, fortalte Allport at mennesker flest ikke endrer sine trekk. Folk er forutsigbare, de er vanedyr. Det er lett å vite hvordan de kommer til å oppføre seg.
«Traits are real», konstaterte Allport.
Vitenskapen om personlighetstrekk var født.
De siste fem årene har vitenskapen vist at Allport tok feil. Personlighetstrekk er ikke som indre organer i sjelen.
Personlighetstrekk er sosiale konstruksjoner for å forklare adferd. Når ordet personlighetstrekk finnes, er det fordi mennesker har behov for å forstå og mestre sine sosiale omgivelser.
Personlighetstrekk synes lettere å endre enn hva vitenskapen tidligere har trodd. Flere og flere innser at personlighetstrekk ikke er gjort av stein.
Ny forskning viser at folk på egen hånd kan endre sine personlighetstrekk. Med trening vokser hjerneceller frem; nye forbindelser skapes. Vi kan skulpturere vår kropp; vi kan også skulpturere vårt sinn. Dette er viktig kunnskap i dag, ikke minst for vordende ledere».
Han referer til en vitenskapelig artikkel kalt:
«Integrating Models of Self-Regulation»
Her er fra begynnelsen:
Keywords
self-regulation, self-control, goals, cognitive control, personality, cognitive ability
Abstract
Self-regulation is a core aspect of human functioning that helps facilitate the successful pursuit of personal goals. There has been a proliferation of theories and models describing different aspects of self-regulation both within and outside of psychology.
All of these models provide insights about selfregulation, but sometimes they talk past each other, make only shallow contributions, or make contributions that are underappreciated by scholars working in adjacent areas.
The purpose of this article is to integrate across the many different models in order to refine the vast literature on self-regulation. To achieve this objective, we first review some of the more prominent models of self-regulation coming from social psychology, personality psychology, and cognitive neuroscience.
We then integrate across these models based on four key elements—level of analysis, conflict, emotion, and cognitive functioning—specifically identifying points of convergence but also points of insufficient emphasis. We close with prescriptions for future research.
Oppsummert: Fra «statisk selvinnsikt» til AKTIV SELVREGULERING.
