FAGBIBLIOTEK

Krav til arbeidsmiljøet, HMS-arbeid, verneombud og arbeidsmiljøutvalg

apr 19, 2024 | Arbeidsrett

Arbeidsgivere er gjennom arbeidsmiljølovens kapittel 2 og særlig kapittel 4 pålagt å sikre alle sine arbeidstakere et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 4-1. I dette ligger det en plikt til arbeidsgiver til proaktivt å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og forebygge samt tilrettelegge for sine arbeidstakere. Vi vil i et eget nyhetsbrev behandle forholdet til oppfølging av sykmeldte.

Utover lovens formålsbestemmelser og de mer generelle plikter til arbeidsmiljøet i kapittel 2 samt pliktene til å sikre arbeidsmiljøet og tilpasse i kapittel 4 er det flere konkrete krav:

  • I kapittel 3 er et krav til systematisk HMS arbeid
  • I kapittel 6 krav til verneombud
  • I kapittel 7 er et krav til arbeidsmiljøutvalg (AMU).

For å klare å etterleve de ulike kravene må arbeidsgivere ha gode rutiner og utarbeide nødvendig skriftlig dokumentasjon for etterlevelsen.

Arbeidsmiljøloven kapittel 3 – krav til et systematisk HMS-arbeid

I lovens kapittel 3 er kravene til forsvarlig HMS arbeid. Det er også gitt en egen forskrift (Internkontrollforskriften) som regulerer kravene. Arbeidsgivere er pålagt å sørge for et systematisk HMS arbeid «på alle plan i virksomheten».

Hensikten med kravene til HMS arbeidet er å unngå at det oppstår uønskede hendelser og et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidet skal også sikre at det oppnås forbedring innen arbeidsmiljø, sikkerhet, forebygging av skader og eksterne hendelser mv.

Arbeidsgiver er pålagt å sørge for internkontroll med HMS arbeidet i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Det er i interkontrollforskriften en enkel oversikt over hvilke krav som stilles til arbeidsgiver, med konkretisering av dokumentasjonskravene, jf. § 5, https://lovdata.no/forskrift/1996-12-06-1127/§5.

Som kravene viser er arbeidsgivere pålagt en betydelig aktivitet for å sikre rutiner og rapporteringssystemer som må dokumenteres skriftlig. Arbeidsgiver må også sørge for forsvarlig opplæring i disse systemene av arbeidstakerne.

Dokumentasjonen tilpasses virksomhetens art, aktivitet, risikoforholdene ved virksomhetens drift og størrelsen på virksomheten. I tillegg til de krav som følger direkte av arbeidsmiljøloven og dens forskrifter vil det også i annen lovgivning kunne være særlige dokumentasjonskrav som en virksomhet kan være underlagt.

Internkontrollforskriften pålegger arbeidsgivere å sørge for samordning i de situasjoner hvor flere arbeidsgivere utøver aktivitet på samme arbeidsplass eller for hverandre. En praktisk situasjon er hvor flere arbeidsgivere er aktive samtidig på en byggeplass.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 3-3 at arbeidsgiver plikter å ha en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Dette betyr at virksomheten selv må vurdere om risikoforholdene tilsier et slikt behov. Lovgiver har her bistått med en opplisting i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-1. I bestemmelsen er det en lengre opplisting av hvilke virksomheter som skal være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning – Kapittel 13. Bedriftshelsetjeneste – Lovdata. Arbeidstilsynet har på sine sider en opplisting av godkjente bedriftshelsetjenester: Finn godkjent bedriftshelsetjenester (arbeidstilsynet.no)

Det er viktig å merke seg at selv om den næring virksomheten er innenfor ikke står på skal listen så må det gjøres en konkret vurdering av om risikoforholdene både fysisk og psykisk tilsier behov for bedriftshelsetjeneste. Altså kan det hende at risikoforholdene i virksomheten medfører at det er et behov for bedriftshelsetjeneste selv om den virksomheten som bedrives ikke står i opplistingen fra lovgiver.

Arbeidsmiljøloven kapittel 5 – krav til verneombud

Alle virksomheter med mer enn fem arbeidstakere plikter å ha et verneombud. For mindre virksomheter kan det skriftlig avtales en annen ordning, jf. arbeidsmiljøloven § 6-1.

For større virksomheter kan det være krav om flere verneombud. Dette avgjøres av antall ansatte i virksomheten, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. I virksomheter med f.eks. adskilte avdelinger, eller skiftarbeid skal det alminnelig velges et verneombud per avdeling og/eller skift. Et verneombud skal heller ikke ha et så stort verneområde at det ikke kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.

For virksomheter med flere verneombud, skal det velges minst ett hovedverneombud.

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker om arbeidsmiljøet, dette gjelder også for innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid for virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 6-2.

I § 6-2 annet ledd er det en opplisting av hva verneombudet særlig skal påse:

  1. At maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
  2. at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
  3. at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
  4. at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
  5. at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt,
  6. at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt

Om det avdekkes ulykkes- eller helsefare har verneombudet plikt til å varsle arbeidstakere som er berørt og arbeidsgiver. Hvis ikke arbeidsgiver «innen rimelig tid» tar hensyn til meldingen skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller AMU.

Verneombudet skal involveres i det forebyggende arbeidet med arbeidsmiljøet og HMS arbeidet, ved ulykker og ved inspeksjoner fra Arbeidstilsynet. Videre skal verneombudet gjøre seg kjent med verneregler, instrukser og pålegg eller henstiller fra Arbeidstilsynet.

Verneombudet skal etter arbeidsmiljøloven § 6-5 ha nødvendig opplæring. I Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19 er dette konkretisert til minst 40 timer, men det kan avtales kortere opplæring om dette er forsvarlig. https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1355/§3-19

I arbeidsmiljøloven § 6-3 er også verneombud gitt en rett til å stanse farlig arbeid. Om et verneombud «mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.» Denne retten kan utelukkende utøves i det omfang «verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare.»

Det er også i tredje ledd et vern for verneombudene i det at de ikke «er erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som følge av at arbeidet stanses i henhold til bestemmelsen i første ledd». Et verneombud som stanser virksomheten av andre grunner enn de som følger av første ledd kan altså bli erstatningsansvarlig.

Arbeidsmiljøloven kapittel 7 – arbeidsmiljøutvalg

Virksomheter som har mist 30 arbeidstakere skal ha et arbeidsmiljøutvalg (AMU), jf. arbeidsmiljøloven § 7-1. I virksomheter med mer enn 10 arbeidstakere skal det også opprettes AMU om en av partene krever dette.

I AMU skal arbeidstakere, arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten være representert.

Av fjerde ledd følger at arbeidstaker og arbeidsgiver skal ha like mange representanter i utvalget. Lederen skal velges vekselsvis av arbeidsgiver og arbeidstaker. Bedriftshelsetjenesten har ikke stemmerett og ved stemmelikhet avgjør lederens stemme.

AMU skal arbeide for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og det skal delta planlegging av verne- og miljøarbeidet i virksomheten.

Arbeidsmiljøloven § 7-2 fastsetter at AMU skal behandle:

  • Spørsmål som angår bedriftshelsetjenesten og den interne vernetjenesten,
  • spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet,
  • planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9
  • andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak.
  • etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske HMS arbeid, jf. § 3-1
  • helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger
  • gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker

AMU kan videre:

  • Opprette underutvalg,
  • behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne
  • vedta at det skal gjøres undersøkelser av sakkyndige eller granskningskommisjon (i tilknytning til yrkessykdommer, ulykker eller tilløp til ulykker)
    • Et slikt vedtak skal av arbeidsgiver forelegges Arbeidstilsynet for avgjørelse av arbeidsgiver uten ugrunnet opphold.
  • Vedta at arbeidsgiver skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet innenfor lovens rammer hvor det finnes påkrevet for å verne arbeidstakeres liv eller helse. Det skal settes en tidsfrist for gjennomføring.
    • Om arbeidsgiver ikke vil gjennomføre tiltaket skal det uten ugrunnet opphold oversendes Arbeidstilsynet for avgjørelse.

Utover disse oppgavene som følger av loven er det også i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning konkrete oppgaver pålagt AMU. Av forskriftens § 2-3 følger at AMU skal: https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1355/§2-3

  • Utvalget delta i å utarbeide en handlingsplan for verne- og miljøarbeidet i virksomheten,
  • utvalget eller representanter for utvalget foreta befaringer i virksomheten for å kartlegge og vurdere behovet for verne- og miljøtiltak. Verneombud og arbeidsledere for de enkelte områder i virksomheten bør delta under befaringen av områder som de er verneombud eller arbeidsleder for,
  • utvalget gi råd om prioritering av virksomhetens planer i arbeidsmiljøspørsmål og selv ta opp spørsmål om nye tiltak,
  • utvalget fastsette retningslinjer for introduksjon av nye tilsatte arbeidstakere om det som gjelder verne- og miljøarbeidet i virksomheten og se til at arbeidsgiveren sørger for opplæring av nye tilsatte så snart som mulig etter tilsetting,
  • utvalget også arbeide for at de tilsatte i virksomheten får innsikt i arbeidsmiljøproblemer og søke deres medvirkning i verne- og miljøarbeidet
  • utvalget behandle arbeidsinstruks som skal utarbeides ved samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 15-2

Det er opp til AMU selv å bestemme hvor ofte de skal ha møter, det normale er minst 4 møter hvert år. Hvor to medlemmer krever skal AMU holde møte.

AMU tar opp saker på eget initiativ, etter innspill fra verneombud eller etter henvendelser fra arbeidstakere direkte.

Hvor det ikke oppnås enighet i AMU møtene skal det stemmes og settes opp møtereferat med angivelse av resultat av avstemning og begge siders standpunkt.

AMU skal sette opp en rapport fra sitt arbeid hvert år til virksomhetens styre og arbeidstakernes organisasjoner. Rapporten skal oppbevares i virksomheten og kunne vises Arbeidstilsynet omde ber om dette.

Likt som for Verneombud er det krav om opplæring av medlemmer i AMU. Det er i utgangspunktet også for AMU medlemmer krav om 40 timer med opplæring, men dette kan avtales kortere der dette er forsvarlig.