Dette skjer primært når jeg utfordrer disse lederne og deres både selvbilde og situasjonsforståelse.
Da føler de seg «angrepet» og går nærmest umiddelbart i forsvar. Der de ofte projiserer egne følelser over på og «påstår» at jeg har sagt det de selv har opplevd og fortolket. De projiserer også egne problemer på oss. F.eks «Du er så lite imøtekommende Frode».
Her gjør hen minst 3 feil:
- Starter med «du er» istedenfor «jeg opplever deg som»
- Ikke ser forskjellen på imøtekommende og imøtegående
- Ikke (inn)ser at de «er» akkurat det samme = ikke imøtekommende for innspillet/spørsmålet/kritikken og blir «imøtegående»
Fra Store norske Leksikon:
«Fundamental attribusjonsfeil er en tendens vi har til å attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker (personlige trekk) fremfor situasjonelle årsaker. Eksempelvis kan vi forklare det at en person faller ved at «han er så klumsete» (trekkforklaring) fremfor at «det var glatt» (situasjonsforklaring).»
En mulig grunn til denne attribusjonsfeilen angår oppmerksomhet: Når vi observerer en annen person, er det personen som er i fokus, mens situasjonen rundt er bakgrunn. Dermed tillegges personen overdreven kausal kraft.
Du er – problemet altså!
Fra Wikipedia tar jeg med følgende:
«Den amerikanske sosialpsykologen Lee Ross lanserte i 1977 begrepet fundamental attribusjonsfeil. Han mente at denne attribusjonsfeilen er noe av det mest grunnleggende folk gjør når de skal tolke om hendelse eller atferd reflekterer egenskaper ved aktøren eller egenskaper ved situasjonen aktøren befant seg i. Begrepet var ikke ment til å oppfattes som fundamentalt i den betydning av at feilen ikke er mulig å redusere eller korrigere. Dette har ført til at mange forfattere nå omtaler det fenomenet som correspondence bias i stedet.
Betegnelsen correspondence bias betyr at man har en tendens til å tro at en persons atferd samsvarer med personlige egenskaper. Den østerrikske psykologen Fritz Heider skrev i 1958 at under visse betingelser er det en tendens til å tilskrive resultat av atferd til personen selv om resultatet skriver seg fra omgivelsene («under certain conditions, there is a tendency to attribute the outcome of an action to the person, even though its source may reside in the environment». Heider kalte dette en kognitiv feil eller bias (slagside eller skjevhet i vurdering)».
Her vil jeg tillegge at i dette regnestykket må en i tillegg til «situasjonen», ta med egne reaksjoner og påfølgende følelser. Sjansen for at du både har «begått» og blitt «utsatt» for den fundamentale attribusjonsfeilen er 100 prosent.
