Av Catrine Andresen ved Høgskolen i Sogn og Fjordane
Kunnskapsutviklingen til førstegangsledere skjer i hovedsak gjennom sosialisering og internalisering. I Vestlandsbygda har førstegangslederne observert og erfart andre ledere før de selv har blitt ledere, og de har iakttatt og kopiert lederkolleger etter at de har begynt som ledere. Sosialisering har skjedd uformelt og på eget initiativ fra førstegangslederne.
På organisasjonsnivå er det lite fokus på læring gjennom sosialiseringsprosessen. Førstegangslederne sier de lærer gjennom å praktisere lederrollen og omgjør kunnskap de ser, leser og prøver ut. De internaliserer egen kunnskap. Førstegangsledere forteller om hvordan de holder seg oppdatert og tester ut egen kunnskap. De viser vilje til å lære å tilpasse seg endringer, noe de ikke opplever erfarne kolleger gjør.
Etablerte ledere formidler og deler i liten grad sin erfaringskompetanse ved å sette ord på sin tause kunnskap. Synliggjøring av taus kunnskap gjennom språket kalles eksternalisering, som igjen kan danne grunnlag for etablering av ny kunnskap gjennom felles erfaringsutveksling. Førstegangslederne opplever at de arver lederrollen og at de blir sammenlignet med forgjengerne. Dette fører blant annet til at 90 de ikke går inn i en lederrolle ”med blanke ark”. Rollen de skal overta er allerede farget og beskrevet gjennom andre. Læring gjennom kombinering, det vil utveksling av eksplisitt kunnskap, skjer i liten grad.
