Hersketeknikker er subtile – og noen ganger svært tydelige – strategier som brukes for å skaffe eller opprettholde makt i sosiale situasjoner.
Av Sven Øvergaard, daglig leder Ny som leder
Begrepet ble særlig kjent gjennom den norske politikeren Berit Ås, som på 1970-tallet systematiserte fem klassiske hersketeknikker. Selv om de først ble beskrevet i politiske miljøer, finner vi dem i dag i arbeidslivet, i organisasjoner, i familier og i digitale rom. Å kunne identifisere dem er et viktig steg mot å håndtere dem. Her er noen av de mest vanlige hersketeknikkene.
Usynliggjøring
Usynliggjøring skjer når en person blir ignorert, avbrutt eller oversett. Det kan være så enkelt som at noen ikke får respons på innspill i et møte, men at den samme ideen får anerkjennelse når den fremmes av en annen. Dette kan føre til at personen trekker seg tilbake og mister selvtillit. Tegn å se etter er systematiske avbrytelser, manglende øyekontakt eller at innspill ikke blir referert til i oppsummeringer.
Latterliggjøring
Her brukes humor, ironi eller sarkasme for å redusere en annens troverdighet. Kommentaren kan kamufleres som «bare en spøk», men har en nedsettende undertone. Hvis latteren alltid går i én retning, og den som blir utsatt opplever ubehag, kan det være en hersketeknikk. Spør deg selv: Hvem ler – og hvem blir ledd av?
Tilbakeholdelse av informasjon
Makt kan utøves ved å kontrollere informasjon. Hvis noen systematisk holdes utenfor viktige beslutninger, e-poster eller møter, mister de både påvirkningskraft og oversikt. Dette kan være vanskelig å oppdage, men tegn kan være at andre virker bedre forberedt, eller at beslutninger tas uten at alle relevante parter er informert.
Fordømmelse uansett hva du gjør
Dette innebærer at en person kritiseres både for å handle og for å la være å handle. «Du tar for lite initiativ» kan raskt bli til «Du overkjører andre». Målet – bevisst eller ubevisst – er å skape usikkerhet. Hvis kriteriene stadig endres slik at du aldri kan gjøre “riktig”, kan dette være et tegn.
Påføring av skyld og skam
Her flyttes ansvar over på den som utsettes. I stedet for å diskutere sak, blir personen gjort ansvarlig for stemningen, konflikten eller andres reaksjoner. Utsagn som «Du er så vanskelig å samarbeide med» kan fungere som en måte å avlede fra den egentlige problemstillingen.
Hvordan kjenne dem igjen i praksis?
Å identifisere hersketeknikker krever bevissthet om både egne reaksjoner og situasjonen rundt deg. Følelser som forvirring, skam eller plutselig usikkerhet kan være signaler. Still deg spørsmål som: Hva skjedde konkret nå? Hvem tjener på denne situasjonen? Ville dette blitt sagt eller gjort på samme måte til en annen person?
Det er også nyttig å se etter mønstre. En enkelt kommentar er ikke nødvendigvis en hersketeknikk, men når handlingene gjentas systematisk og rammer de samme personene, styrkes mistanken.
Hva kan du gjøre?
Når du oppdager en hersketeknikk, kan det hjelpe å sette ord på det som skjer. Å si «Nå ble jeg avbrutt – jeg vil gjerne snakke ferdig» synliggjør situasjonen uten å angripe. I noen tilfeller kan det også være nyttig å søke støtte hos kolleger eller ledelse.
Å identifisere hersketeknikker handler ikke om å mistenkeliggjøre alle uenigheter. Uenighet er sunt. Men når kommunikasjon brukes for å redusere andres verdi eller makt, er det viktig å kunne gjenkjenne det. Bevissthet gir handlingsrom – og er første steg mot en mer respektfull og likeverdig samtalekultur.
Få også med deg denne podcasten om temaet! (varighet: ca. 26 minutter)
