Dette er en klassisk historie: Du har vært en del av et sammensveiset team i årevis, delt lunsjer, baksnakket ledelsen og kanskje til og med vanket privat med kollegene dine. Så kommer dagen da du blir forfremmet til leder for den samme gjengen. Hele 7 av 10 førstegangsledere rekrutteres internt, noe som betyr at de aller fleste går fra å være kollega på fredag til å være sjef på mandag. Men i denne overgangen lurer en av de mest lumske fallgruvene for en fersk leder: Vennefellen.
Av Sven Øvergaard og Lenny
Å havne i vennefellen betyr at man ikke tar tilstrekkelig inn over seg at relasjonene til omgivelsene endres fundamentalt i det øyeblikket man tar på seg lederrollen. Konsekvensene av å prøve å forbli «en av gutta» kan være ødeleggende for både autoriteten og teamdynamikken.
Atmosfæren som endrer seg
En av de første konsekvensene mange merker, er de sosiale endringene. Det kan plutselig bli stille i lunsjrommet når du kommer inn, eller du oppdager at de tidligere kollegene dine har begynt å spise lunsj eller ta en fredagspils uten deg. Dette oppleves ofte som ensomt og sårt, men det er en naturlig følge av maktforskyvningen. Som leder er det nå du som bedømmer deres innsats, fordeler goder og i ytterste konsekvens bestemmer lønnen deres. Denne skjeve maktbalansen gjør at ansatte naturlig trekker seg litt tilbake for å beskytte seg selv.
Mange nye ledere forsøker å kompensere for dette ubehaget ved å tviholde på det gamle kameratskapet. Resultatet er ofte at man blir sittende fast i kollegiet, noe som gjør det nesten umulig å etablere den nødvendige autoriteten rollen krever.
Popularitetsparadokset
Den kanskje mest overraskende konsekvensen for den nye lederen er det vi kan kalle popularitetsparadokset. Ledere som strever mest etter å bli likt av alle – de som skyver problemer under teppet, unngår å stille krav og ser gjennom fingrene med dårlig arbeid for å være «greie» – er nettopp de som ender opp med å bli mest upopulære.
Dette skyldes at manglende grensesetting og utydelighet oppfattes som urettferdighet. Hvis du som leder sier ja til en venns ønske om ferie i en travel periode, men må si nei til nestemann fordi det da blir krise, vil du bli oppfattet som partisk og uten integritet. For medarbeidere er det ingenting som er mer provoserende enn en leder som «vender kappen etter vinden» og favoriserer sine nærmeste venner.
Grensetesting og handlingsplikt
Når kolleger blir underordnede, vil de nesten alltid teste grensene dine. Noen vil forsøke å trekke personlige fordeler ut av det gamle vennskapet, mens andre vil bruke sin kunnskap om dine «svake sider» for å utfordre din autoritet.
Her oppstår en av de tøffeste konsekvensene: Handlingsplikten. Som leder er du forpliktet til å gripe inn når noen bryter normer eller leverer for dårlig. Det kan være ekstremt belastende å måtte gi en nær venninne en formell advarsel for forsentkomming eller manglende resultater. Hvis du unnlater å gjøre dette for å redde vennskapet, svikter du rollen din overfor virksomheten. Andre kolleger vil raskt merke denne «snillismen», og det vil skape dyp mistillit i resten av teamet. Vennskap mellom leder og ansatt blir ofte «elefanten i rommet» som ingen tør å snakke om, men som alle føler på.
Lojalitetskonflikten og «overløperen»
Som leder skifter din lojalitetsplikt fra kollegiet til virksomheten og ledergruppen. Dette betyr at du må kunne forsvare og iverksette beslutninger du personlig kan være uenig i. Hvis du for kort tid siden satt og baksnakket ledelsens strategier sammen med teamet, vil du nå stå i en enorm troverdighetskrise.
Mange førstegangsledere føler på en angst for å bli sett på som en «overløper» eller «lakei» for ledelsen. Denne frykten for å miste tilhørigheten kan føre til at man blir en svak og utydelig leder som verken har støtte oppover eller respekt nedover. Ved å ikke markere et tydelig skifte, risikerer du å «miste garderoben» – et banesår for lederkarrieren der ingen lenger vet hva du står for.
Veien ut av fellen
For å unngå eller komme ut av vennefellen, er det avgjørende å etablere nye spilleregler tidlig. Dette innebærer å være åpen om at rollen har endret seg og praktisere ekstrem likhet i informasjon og muligheter for alle. Profesjonell distanse betyr ikke at du skal bli kald eller uvennlig, men at du må skille mellom privatpersonen og lederrollen.
Integritet og forutsigbarhet er lederens viktigste valuta. Ved å tørre å ta de vanskelige samtalene tidlig og være prinsippfast, bygger du en relasjonsautoritet som gir langt mer varig respekt enn forsøk på billig popularitet. Den største konsekvensen av å lykkes med dette er at du ikke bare beholder respekten, men også skaper et tryggere arbeidsmiljø for hele teamet.
